La oss starte med noen enkle uttrykk fra skolen:
Monopol har i utgangspunktet ikke noe med Vinmonopol og gjøre utover at staten av en eller annen grunn, har monopol på salg av rusmidler over en viss styrke i Norge. Ordet betyr kort fortalt at det kun er en leverandør i markedet. Leverandøren kan derfor fastsette prisene uavhengig av konkurranse. Det normale er at leverandøren på denne måten søker “optimalt” salg. Ved optimalt salg får han en høyest mulig pris ved å levere et billigst mulig produkt == størst mulig fortjeneste.
Oligopol betyr at det finnes to (eller svært få) leverandører i markedet. Disse leverer nærmest identiske produkter og tilpasser prisene slik at de blir nærmest identiske. Man må anta selskapene har like kostnader (selv om det i et selskap kan skyldes faktor som stordriftsfordel og innarbeider merkevare, mens det i et annet kan skyldes en ny og liten organisasjon). Dersom fortjenesten blir for liten (på grunn av for lav prising) trekker man seg gjerne ut av markedet, man får en knekk i etterspørselskurven. I Norge må man ikke utelukkende se på hvor mange flyselskaper som opererer, men man må se på hver enkelt strekning. Eksempelvis er det kun SAS og Norwegian som flyr Trondheim/Bergen – Oslo, mens kun SAS (tro jeg) flyr Trondheim-Ålesund-Bergen. Dette gjør at den ene ruten prises etter Oligopolprinsippet, mens den andre etter monopolprinsippet.
Fri konkurranse betyr at mange aktører tilbyr varer og tjenester som er like, eller veldig like. Kunden står fritt til å velge, og velger utelukkende på grunnlag av pris og service. På denne måten blir prisen satt så lavt som det er mulig og selger vil forsøke å yte best mulig service. Dette gir kunden det billigste produktet, leverandøren den laveste fortjenesten og samfunnet den mest rettferdige fordelingen.
Sistnevnte punkt er ekte kapitalisme. De to andre punktene begrenser sluttbrukerens tilgang til produkter, noe som man kanskje kan argumentere for/imot med tanke på tilgang til alkohol/tobakk.
En del som er for liberalisering av narkotikalovgivningen ser rart på meg når jeg forteller hva resultatet av legalisert salg vil bli: Økte priser på alle narkotikum. Man må forvente de vil bli omsatt av staten (monopolist) og at de vil bli sterkt avgiftsbelagt. Selger vil måtte yte fullt arbeidsgiveransvar med sykepenger, lønninger, røykepauser, krangling, streiker, feriepenger og arbeidsgiveravgift. Sluttbrukeren må betale merverdiavgift og greier!
Det skjer de som kommer ut av rusen våkner opp og forstår legalisering virkelig vil ramme dem. Stort sett er de for neddopet til å forstå!
Selvfølgelig er definisjonene på ungdomsskolenivå, slik at alle skal forstå de!
Fri konkurranse er når det ikke er noen voldsmakt som hindrer markedets aktører i å konkurrere med hverandre slik de selv ønsker. Uavhengig av hvor mange aktører det er i markedet, uavhengig av hva slags forhold det måtte være mellom aktørene.
Om så Microsoft måtte selge Windows til 99,99999 av alle som bruker PCer, er det fri konkurranse så lenge Microsoft, eller staten, bruker vold mot eventuelle konkurrenter. Fri konkurranse er rett og slett fravær av regulering. Om folk ønsker kan de velge konkurrentenes produkter. Er det ingen konkurrenter er det fritt fram for å starte for seg selv. (Her ser jeg bort fra det faktum at stater med EU og USA i spissen gjør det de kan for å slavebinde Microsoft).
Et system med statlig vedtatte monopoler, duopoler eller lignende, er derimot en helt annen sak. Eksempler på dette er flytrafikken, der aktører må ha konsesjon for å drive, og dermed beskyttes mot konkurranse med voldsmakt når de først har hoppet gjennom nok ringer og prikket over mange nok i-er til å få konsesjon.
I ditt innlegg blander du sammen statlig vold og vellykket forretningsstrategi som om det er samme sak. At en aktør utkonkurrerer sine konkurrenter er ikke bruk av vold.
Så, på ett eller annet vis har du klart å få dette til å bli et argument i striden om relegalisering av narkotika. Jeg hadde forstått poenget ditt om narkotikabransjen allerede hadde opererert med de samme profittmarginer som næringslivet i det hvite markedet. Selvfølgelig hadde narkotika blitt utrolig mye dyrere om en relegalisering hadde ført til at de prisene vi i dag ser hadde blitt gjeldende, men med alle tenkelige skatter og avgifter på toppen.
Men det er ikke tilfellet. Narkotikaindustrien er i dag en sterkt voldsregulert industri, slik en hver industri blir i et svart marked. De som opererer i industrien løper stor risiko, spesielt de som opererer i store kvanta. Det føres en regelrett krig mot de store aktørene, en krig som ikke står særlig mye tilbake for krigene i Afghanistan og Irak. I tillegg konkurrerer aktørene mot hverandre med vold, på toppen av det får du alle varene som blir beslaglagt av forskjellige lands tollvesener.
Hvor mange produsenter av andre varer er det som har slike fordyrende elementer som en del av sin hverdag?
Denne spiralen av vold fører til at narkotika er det dyreste landbruksprodukt som tenkes kan. Et gram med hasj, laget av cannabisekstrakt i en enkel og billig prosess, koster 100 kroner per gram. Per gram! Sammenlign prisen med prisen på poteter, bomull, silke, safran, hva som helst, så ser du hvilke marginer det er vi snakker om.
En relegalisering av narkotika ville ført til at voldsspiralen hadde stoppet. Det er det som er hele poenget med relegalisering. Du skal legge til mange tusen prosent med avgifter i et hvitt marked for å komme i nærheten av de prisene vi i dag ser på narkotika i det svarte markedet.
Og med volden og de høye prisene, ville de aller største problemene verden i dag ser relatert til narkotika forduftet. Og verden ville blitt et bedre sted å være for oss alle.
lordmarius:
Du skal få ordentlig svar av meg, men disse kapitalistiske voldskreftene stenger restauranten jeg har tenkt å spise på klokken 2300, så nå må jeg ha meg i dusjen og komme meg nedover. Alternativet er trusler om sult og helvete.
I mitt eksempel er det dog tsjall/cannabis jeg har tenkt på. Tviler litt på at forskjellen i pris for å dyrke det er vesentlig høyere enn ved å dyrke eksempelvis potet for svartsalg på gatehjørner.
Uansett – en spennende vinkling, som jeg selv med en sinnssyk skrivehastighet må tenke litt på før jeg kan komme med et godt motargument til!