Det var favorittlua mi. Mørkeblå bunn og mange farger. Rød. Gul. Grønn. Hvit. Foran på den var det sydd på ei stor fin stjerne. Flotteste lua i hele verden. Tror jeg var 5 år da jeg fikk den en gang jeg var med mor og handlet.
I mange år var det den eneste lua jeg ville ha på. Det gjorde ikke noe at jeg ble bustet når jeg tok den av. Siden jeg hadde krøller var jeg stort sett bustete som liten uansett. Kanskje jeg ble litt hissig når den ene slemme gutten brukte å kalle meg krølltang, likevel ble jeg litt lei meg da jeg for noen år siden kunne lese han hadde rømt fra en psykiatrisk institusjon og hadde funnet seg ei myr en plass. Svikten i norsk psykisk helsevern får vi ta en annen gang.
Åndenes hus kan dere bare glemme. Magien lua gav meg, gjorde at jeg kunne kjøre fortere enn de andre på spark og akebrett. Det viktige var å si de magiske ordene inni seg: ”Stjerne, stjerne gi meg kraft, alt i din makt!” Mulig norsk psykiatri og helsevern hadde vært til stede og deportert meg til Osloveien trollskole [Trondheim] om noen hadde hørt det. Spør man meg i ettertid, er fantasi viktig for barn.
Kanskje var jeg den eneste som ville gå med lue til og fra skolen. Selv når de andre hadde begynt med pannebånd og hårgele. Tror det var Pigg og Hockey som var inn den tiden. Rottehale var det vist en eller annen som hadde også.
Det var først da bestekammeraten min fortalte den så litt dum ut, jeg kastet den. Han burde sikkert gitt lyd fra seg før. Snart var jeg også kul, med pannebånd, studioline og Poco Loco-genser!
Kommentarer