Han holdt oftest kjeft,
hvis nok var best,
ville vel noen bry seg hva han tenkte?
Noen ganger glemte han seg,
det han mente burde sies, ble sagt.
De så rart på han da.
Mene så mye skulle man ikke,
heller nikke og smile,
alt var nok som det burde.
For verden var neppe også for han,
neppe heller for de andre,
tenkte også de –
i stillhet!
Kommentarer