Balle Klorins supperåd var ganske uskyldig. Till tross for nybygg og flere hundre ansatte som begynner og slutter sånn relativt tilfeldig, kan Balle Clorin i Harald Heidesteen Juniors skikkelse kan forsikre oss om en ting: -De gjør absolutt ingenting!
Nå har er det ikke bare han og Rolf Wesenlund som har satt fingeren på bortkastet byråkrati. Franz Kafka skrev om det, og John Cleese gikk morsomt for å forklare hvor lite vi satt igjen med etter at politikerne bruker opp de pengene de har til rådighet, og desperat leter etter nye skatter og avgifter for å finansiere adskillige nye ubrukelige komiteer, utvalg og det man kun kan kalle offentlige sysselsettingstiltak.
Mattilsynet, arbeidstilsynet, markedstilsynet, forbrukerombudet og et uttall ombudsmenn og klageinstanser er kommet til. Noen kan komme med bøter og forbud, andre, som bank- og flyklagenemda kommer kun med uttalelser partene ikke er bundet av. PFU er et slikt supperåd som kvalifiserer i sistnevnte kategori, men som sikkert kan synse at noen skal få livet tilbake ved et 4-linjers demeti på side 37, etter at det ble revet i stykker ved en ”uheldig” overskrift lest av millioner.
Hvorvidt noen av disse utvalgene fører til noen som helst forbedring av varer og tjenester, er heller tvilsomt. Det eneste som er sikkert er at media, med PFUs velsignelse, forteller folk hvor nyttig og viktige alle disse utvalgene er. Enhver mangel skyldes disse rådenes manglende ressurser. Det må ha vært stor elendighet før vi hadde de. PFU jobber etter regler de selv, medie-industrien, har fastsatt.
Disse utvalgene produserer ingenting. De har ingen nytte. De er kun egnet til å gjøre det vanskeligere og vanskeligere for vanlige borgere å gjøre forretninger. Listen er blitt hevet så høyt at kun få aktører er i stand til å komme over listen, og i neste runde blir disse aktørene de som fastsetter reglene de selv arbeider etter. Kredittilsynet som fører tilsyn med blant annet banker, forsikringsselskaper, eiendomsmeglere og inkassoselskaper, er et godt eksempel på dette. De henter sine råd fra de store aktørene i markedet som Lindorff og DnB. Selskaper som har god grunn til å gjøre det vanskelig for andre å konkurrere, og ikke nødvendigvis ønsker å gi forbrukere mer makt ved å gi de flere valg.
Flypriser er et annet godt eksempel. Nå skal Norwegian og SAS holdes ansvarlig for en streik i Spania. De skal betale. I virkeligheten vil det si at de må øke billettprisene og la andre kunder betale. For regningen, er det alltid kundene som får. Uansett hvor mye eller lite utvalgene måtte vedta, synse og vurdere.
Kommentarer